Rett til å nekte opphold i gjestehavn?
Hei.
Jeg bodde i båt i en privat gjestehavn for ca. 1.5 år siden.
Uheldigvis oppstod det en hendelse som gjorde at jeg ble bortvist fra gjestehavnen. Det hele bygget på en misforståelse, men jeg aksepterte å kaste loss og dra.
Ved senere anledninger har jeg ved ankomst blitt nektet å bli liggende, og fått beskjed om at jeg ikke lenger er velkommen.
Har de rett til dette så lenge vi betaler for oss?
Svar:
Du skriver innledningsvis at det er snakk om en privat gjestehavn. Det er dermed snakk om kjøp av en tjeneste, som i utgangspunktet mellom private parter bygger på en gjensidig avtale. Noen må ønske å tilby tjenesten, og du må ønske å kjøpe den. Avtalen inngås her normalt ved betaling av havneleie, og hvor man da samtidig uttrykkelig eller forutsetningsvis aksepterer de betingelser som tilbyder oppstiller i form av standardvilkår. Slike vilkår vil typisk være uttrykt i form av et havnereglement.
Et ikke uvanlig vilkår vil være at tilbyder forbeholder seg retten til å bortvise båter som ikke overholder havnereglementet. Dette vil i så fall utgjøre en avtalt adgang til å heve avtalen som følge av avtalebrudd. Dette er det adgang til.
Så lenge du allerede har betalt og ellers overholdt havnereglementet og eventuelt andre vilkår, så vil tilbyder da ikke kunne nekte deg å bli liggende.
En litt spesiell situasjon oppstår dersom det klart gis uttrykk for at du ikke er velkommen for fremtiden. Med andre ord får du beskjed om at det tilbudet som gjestehavna innebærer ikke er til deg, og at du ikke ved å betale kan inngå avtale om å ha båten der. Eventuelt at du ved ankomst får denne beskjeden før du har betalt. I så fall vil begrunnelsen for slik nektelse og dermed forskjellsbehandling være avgjørende for om det er lovlig eller ikke.
Et annet ord for forskjellsbehandling er diskriminering og dette vil i en rekke tilfeller være forbudt. Likestillings- og diskrimineringsloven bestemmer i § 6:
«Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.
Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.
Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.»
Jeg er ikke kjent med om dette kan være aktuelt i ditt tilfelle, men i praksis vil en tilbyder nok gjerne måtte kunne sannsynliggjøre en saklig begrunnelse for at det ikke skal anses å foreligge en eller annen form for ulovlig diskriminering. Om det ikke er snakk om ulovlig diskriminering så vil en tilbyder derimot kunne nekte å inngå avtale ut fra prinsippet om avtalefrihet.