Skip to content
båtjuss.no
  • Spørsmål og svar
    • Båthavn, båtplass og brygge
    • Mangler
    • Eiendomsrett
    • Erstatning
    • Vedtekter
    • Forsikring
    • Avbestilling
    • Bergelønn
    • Forskuddsbetaling
    • Avtaler
  • Juridisk hjelp
  • Om båtjuss.no
Båthavn, båtplass og brygge

Ødelagt strømsøyle og eksklusjon fra båtforeningen

Etter en båttur i høst var jeg uheldig og skadet en strømsøyle med lys og landstrøm som er montert på flytebrygga ved min bås. Dette skjedde fordi drevet spratt opp, slik at det ble null effekt av mitt forsøk på å sette båten i revers. At drevet spratt opp skyldes en sviktende ”låsehake” funksjon på de eldre Volvo Penta-drevene (tilsvarende de som på påhengsmotorer). Jeg fikk dermed ikke stoppet fremdriften. Baugen kom dermed litt opp på bryggekanten og brygga. Baugplattformen traff da strømsøylen slik at den ble bøyd. Det viste seg at søylen måtte demonteres av elektriker for oppretting. Mens reparasjonsarbeidene ble utført, fikk jeg brev fra lederen i båtforeningen med oppsigelse av mitt medlemskap samt beskjed om å flytte båten min og levere inn nøkler. Nå krever båtforeningen også at jeg skal erstatte ny søyle til mellom 15 og 20 000 kroner. Er jeg erstatningspliktig, og har båtforeningen rett til å si opp mitt medlemskap?

Svar I: Erstatningsansvaret for den ødelagte strømsøylen

For å svare på spørsmålet om erstatning først. For sammenstøt med annet enn andre båter, gjelder det ingen spesielle lovregler. Spørsmålet må derfor avgjøres etter alminnelig erstatningsrettslige regler. Her er det tre vilkår som må være oppfylt for at båtforeningen skal kunne kreve erstatning fra deg: For det første må båtforeningen ha lidt et økonomisk tap, det må det foreligge et ansvarsgrunnlag, og endelig må det være årsakssammenheng mellom skaden (det økonomiske tapet) og den ansvarsbetingende handlingen.

At båtforeningen har lidt et økonomisk tap synes klart, ettersom den vil ha kostnader både til demontering og oppretting, alternativt innkjøp av ny søyle. Det sentrale spørsmålet blir dermed om du opptrådte uaktsomt da skaden skjedde. Slik vi oppfatter deg, mener du å ha forsøkt å legge til på forsvarlig måte, og at uhellet skyldtes en teknisk feil ved drevet.

Ansvarsgrunnlag kan foreligge i form av en uaktsom eller uforsvarlig handling. Kjernen i spørsmålet om uaktsomhet formuleres gjerne som om skadevolderen kunne eller burde ha handlet annerledes. Jeg forstår det slik at du har kunnskap om hva det skyldes at det ikke gikk an å sette båten i revers. Dersom du var klar over at dette kunne skje, ville en forsvarlig handlemåte være å ta hensyn muligheten for dette da du skulle legge til, altså ikke stole på muligheten for reversering for å stoppe fremdrift. Dersom du ikke var klar over muligheten for at drevet kunne sprette opp, synes det uansett uforsvarlig å bruke en båt med en slik (manglende) anordning. Herunder kunne du med enkle undersøkelser funnet ut at motoren hadde slike (manglende) egenskaper, og innrettet deg deretter. Enten ved ikke å bruke båten, få feilen reparert eller i det minste innrettet kjøringen deretter. Etter mitt syn er det derfor mye som kan tilsi at handlingen må anses som uaktsom. Uaktsomhetsansvaret stiller imidlertid strenge krav til handlemåten, og begrepet kan derfor få et noe annet innhold rettslig sett i forhold til hvordan det brukes i dagligtalen.

For øvrig har domstolene i flere saker lagt til grunn et objektivt erstatningsansvar for teknisk svikt. Med andre ord uavhengig av om det kan sannsynliggjøres noen uaktsom handling. Når man renner på og skader eiendom som følge av teknisk svikt i maskineri eller annet, er det lite som skal til før man blir pålagt erstatningsansvar.

Videre er det heller ikke tvilsomt at det foreligger en direkte årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen og det økonomiske tapet, slik at jeg med de opplysninger som foreligger, vil jeg anta at du er erstatningsansvarlig overfor båtforeningen.

Jeg nevner for ordens skyld også at båtforeningen har en tapsbegrensningsplikt. Dette innebærer for eksempel at dersom det er rimeligere å reparere søylen fremfor å kjøpe ny, og om dette gir et like godt resultat, bør førstnevnte alternativ velges.

Svar II: Eksklusjon fra båtforeningen

Hva gjelder spørsmålet om båtforeningen har rett til å si opp ditt medlemskap, vil det i utgangspunktet bero på båtforeningens vedtekter. Spørsmålet er da hva som står her om adgangen til å si opp eller ekskludere et medlem. Uten å ha sett vedtektene eller båtforeningens begrunnelse, er det vanskelig å gi noe helt sikkert svar på spørsmålet ditt. Det jeg imidlertid kan si, er at det normalt skal mye til for å ekskludere et foreningsmedlem.

Eksklusjon innebærer at medlemmet må tre ut av foreningsforholdet mot sin vilje. Rettslig grunnlag for eksklusjon kan som nevnt finnes i vedtektene eller i alminnelige foreningsrettslige prinsipper. For at en eksklusjon skal anses som gyldig, må det foreligge en eksklusjonsgrunn. Ettersom jeg ikke kjenner til hvilke forpliktelser som er oppstilt i vedtektene, og i hvilke tilfeller vedtektene eventuelt gir hjemmel for eksklusjon, må jeg nøye meg med å omtale eksklusjon med grunnlag i alminnelige prinsipper.

I alminnelighet må det kreves at medlemmet har begått et grovt pliktbrudd. Med andre ord vil ikke ethvert pliktbrudd berettige eksklusjon. Det må foreligge et kvalifisert eller vesentlig mislighold av medlemsforpliktelsene. Å gjøre en uaktsom skade på foreningens eiendom er på generelt grunnlag neppe en handling som kan begrunne eksklusjon. Dersom man imidlertid nekter å erstatte skaden, vil det kunne være en annen situasjon.

I praksis er det gjerne tilfeller hvor medlemmet har motarbeidet foreningsformålet eller på annen måte opptrådt illojalt eller usolidarisk, at eksklusjon blir aktuelt. Her synes det å gjelde en enkeltstående handling som ikke var tilsiktet. Jeg nevner også at Høyesterett har stengt eksklusjonsadgangen for tilfeller hvor eksklusjon vil virke som en åpenbar overreaksjon. Etter mitt syn står vi overfor et slikt tilfelle her. Særlig fordi medlemskapet i båtforeningen er av stor velferdsmessig betydning for deg. Det øker terskelen for når det er adgang til å ekskludere et medlem.

Jeg stiller også spørsmål ved saksbehandlingen. Du skulle her vært varslet og blitt gitt mulighet til å ta til motmæle. Utgangspunkt etter alminnelig foreningsrett er imidlertid at det ikke foreligger noen rett til å få overprøvd et eksklusjonsvedtak internt i foreningen. Du bør imidlertid undersøke om vedtektene har spesialregler om overprøving, alternativt regler om hvorvidt styret av eget tiltak kan omgjøre beslutningen. En annen sak er at et annet medlem kan kreve saken behandlet på generalforsamlingen, og generalforsamlingen kan omgjøre styrets avgjørelse. Kommer du ingen vei på annen måte, vil jeg derfor råde deg til å kontakte person(er) som fortsatt er medlem, og få en eller flere av disse til å bringe saken opp på generalforsamlingen eller årsmøtet.

Avbestilling

Erstatning ved avbestilt bruktbåtkjøp

Jeg solgte nettopp min daycruiser for 490 000 kr og kjøperen betalte da et forskudd på 50 000 kr. Etter en noen dager ønsket han å gå fra handelen. Nå har jeg etter dette fått solgt båten til en annen kjøper, og til samme kjøpesum, men har hatt diverse utgifter blant annet til ny annonsering. Det jeg da lurer på er om kjøperen har krav på å få tilbakeført hele forskuddet, eller om jeg kan holde dette tilbake. Jeg har snakket med en båtforhandler. Han hevdet at jeg kan beholde 10 %, det vil si 5 000 kr. Er det riktig?

Svar:

Ved salg mellom to privatpersoner kan ikke en kjøper fritt trekke seg fra en inngått og bindende avtale. Du kan i slike tilfeller fastholde avtalen, og kreve erstatning for det økonomiske tapet du blir påført som følge av kjøperens kontraktsbrudd. Samtidig har du imidlertid en plikt til å begrense ditt tap mest mulig. Dette innebærer – slik du også har gjort – at du må forsøke å selge båten på nytt; såkalt dekningssalg. Dersom du da ikke hadde oppnådd samme salgssum er det riktig som en båtmegler fortalte deg, at du kan kreve mellomlegget erstattet av den første kjøperen. Derimot er det ikke riktig at du kan holde tilbake en fast prosentandel – verken 10 % eller noe annet – med mindre dette uttrykkelig er avtalt i forkant. I ditt tilfelle er du ikke påført noe tap i forbindelse med selve vederlaget – i og med båten nå er solgt på nytt til samme kjøpesummen. Men derimot har du hatt ekstra utgifter blant annet til ny annonsering og så videre. Disse utgiftene kan du kreve dekket – og dermed holde tilbake tilsvarende. Jeg vil her anbefale deg å forklare dette overfor kjøperen og best mulig dokumentere tapet ditt, slik at dere kan bli enige om hvilket beløp som skal tilbakeføres.

Erstatning

 Skade påført båt av marina

Jeg har hatt båten min i opplag på marina. På grunn av noen omstendigheter i forbindelse med jobb, måtte jeg tilbringe flere måneder utenlands. Båten ble derfor ikke sjøsatt i sommer og for å få arbeidsplass på land, setter marinaen selv båten på vannet. I denne forbindelsen ble båten påført skader av løftekrana, og enda verre går det da båten ikke ble fortøyd skikkelig. I kraftig uvær kom det derfor ytterligere skader. Da jeg først oppdaget skadene har marinaen, som er et aksjeselskap, også skiftet eier. Kan jeg kreve erstattet skadene på båten, og kan jeg i så fall gjøre det overfor den nye eieren?17

Svar: Det er rimelig klart at marinaen, det vil si aksjeselskapet, vil være erstatningsansvarlig både for skadene som påføres både i forbindelse med sjøsettingen og senere som følge av dårlige fortøyninger såfremt de har handlet uaktsomt eller uforsvarlig. Mye kan dessuten tilsi at marinaen har et objektivt forvaringsansvar i en slik situasjon med mindre det er avtalt noe annet. Det vil si at det vil foreligge erstatningsansvar uansett om det er utvist skyld hos marinaen eller noen av dens ansatte. Helt klart er det imidlertid at marinaen vil være erstatningsansvarlig for skade som påføres ved uaktsomhet. Det meste tyder på at både kranløftet og dårlig fortøyning vil måtte anses som uaktsomt. Det vil i så fall også være marinaen som i praksis vil ha bevisbyrden for det motsatte. At marinaen, det vil si aksjeselskapet, har fått ny eier er uten betydning. Det er aksjeselskapet som er ansvarlig overfor deg, og ansvaret endres ikke av at aksjene skifter eier(e).

Temaoversikt

  • Avbestilling
  • Avtaler
  • Båthavn, båtplass og brygge
  • Bergelønn
  • Eiendomsrett
  • Erstatning
  • Forsikring
  • Forskuddsbetaling
  • Mangler
  • Vedtekter
  • Verksted

Personvernerklæring

Båtjuss.no inneholder generelle beskrivelser av enkelte regler i norsk rett og generaliserte eksempler i denne forbindelsen.

Informasjonen på båtjuss.no utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen beslutninger bør baseres på den, men følge av konkret juridisk bistand.

Redaksjon og bidragsytere til båtjuss.no fraskriver seg ethvert ansvar for ethvert tap knyttet til bruk av informasjon på båtjuss.no.

Theme by Colorlib Powered by WordPress