For en tid tilbake forhindret jeg at en arbeidsbåt forliste. Mannskapet på to mann var i drift (uten motorkraft) opp mot lo land. Det blåste minst stiv kuling, det var mye vindskavl og noe havdønning i motsatt retning. Under driften hadde de huket tak i ei jollefortøyning og slept den med seg ca. 150 m. Den ene mannen befant seg ombord ei 10 fots jolle med påhengsmotor. De hadde forsøkt å slepe havaristen, men klarte det ikke. Dette medførte at de erkjente at uten hjelp utenfra ville de raskt drive iland og påføre fartøyet stor skade (forholdene vurdert). Derfor ble jeg kontaktet via mobiltelefon om umiddelbart å hjelpe. Det ble opplyst at jollefortøyningen ikke ville holde lenge på grunn av dregging og taudimensjon, så det hastet veldig med hjelp. Jeg fikk lånt min brors fiskebåt for anledningen. Da jeg ankom havaristen lå den maks ei båtlengde fra fjæra (10-12 m) som består av store steinblokker. På grunn av avdriften/rullingen/stampingen og fremmed båt, turde jeg ikke gå helt opp til havaristen. Jeg fikk ropt beskjed til jollemannen at han hentet sleper ombord havaristen, for om bord i mitt fartøy var dekket det fullt av garnredskaper, og det ville tatt tid å finne sleper hos meg. Enden av sleperen ble raskt brakt ombord og festet. Deretter ble havaristen slept 3-400 meter til sin faste fortøyning (som også var distansen havaristen hadde drevet totalt). Det var nesten flo sjø, og ved fjære sjø ville fartøyet der det lå da jeg startet slepet, ligget helt tørt. Havaristen hadde ikke anker eller annet fortøyningsutstyr ombord. Værmeldingen for kvelden var øking til SW sterk kuling som dagen etter skulle dreie NW og øke til sterk storm. Alternative fartøyer som kunne yte bistand befant seg min. tre timers gangtid fra havaristedet. Skipperen ombord sa til meg senere, at om jeg ikke hadde handlet så raskt så ville de uten tvil drevet i land. Krever loven at både mannskap og fartøy trues av reell havarifare, eller at enten mannskap eller fartøy trues av reell havarifare, for at ekstern inngripen kan kalles berging og ikke kun assistanse? Vil jeg ha krav på bergingsgodtgjørelse i forbindelse med min innsats?

Svar: Reglene om berging og bergelønn finnes i sjøloven kapittel 16, og berging er definert i § 441 bokstav a. Her heter det at “berging” er ”enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare ”. Lovens krav er altså at skipet er ”forulykket eller i fare ”. Et ”forulykket” skip er typisk sunket eller drevet på land, og behøver da ikke samtidig å være ”i fare” for at bergingsreglene skal få anvendelse. ”I fare” innebærer ikke at faren må være overhengende, men etter juridisk litteratur må den være ”noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten”. Faregrad vil for øvrig få betydning for utmålingen av bergelønnen, jf. § 446 bokstav e. Fare vil også foreligge selv om bergingen skjer ved et samvirke mellom bergeren og havaristen selv, forutsatt at bergerens innsats er av avgjørende betydning. At havaristen i ditt tilfelle hentet sleper selv, er derfor ikke avgjørende. Det kan heller ikke kreves at berging ikke kan skje av andre bergere på et senere tidspunkt. At man derimot uten oppfordring gir assistanse som like gjerne kunne vært utført av havaristens mannskap, vil derimot medføre at havaristen ikke er ”i fare”. Berging av menneskeliv gir i seg selv ikke rett til bergelønn, jf. sjøloven § 445. Slik du beskriver situasjonen, er det etter mitt syn absolutt mest nærliggende å konkludere med at oppdrettsbåten var ”i fare” og at man således står overfor en berging i sjølovens forstand. Etter sjøloven § 445 har bergeren da rett til bergelønn hvis bergingen har ført til et nyttig resultat. Når man avverger faren og redder skipet har det naturligvis blitt et nyttig resultat. Bergelønnen skal da fastsettes etter § 446 og ”med sikte på å oppmuntre til berging” – og det er i og for seg hele poenget med bergelønnen; den skal stimulere til at folk som deg yter havarister bistand raskt. Ved utmålingen av bergelønnen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi, bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv, bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade, i hvilken grad bergeren har lykkes, arten av faren og faregraden, den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført, hvor raskt hjelpen ble ytet, risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for, at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen og graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret.