Pål S. Jensen – Side 2

Styret vil begrense båtstørrelsen

Undertegnede er medlem i en båtforening hvor medlemmene eier hver sin andel/båtplass. Nå ønsker styret i båtforeningen, i hvert fall noen av styremedlemmene, å forandre vedtektene slik at grensen for båtlengde blir på 38 fot. I dag ligger det båter der på opp til 41 fot og 3-4 båter i havnen vil bli rammet dersom forslaget vil ble vedtatt. Kan nevne at en i styret har båt på 38 fot. Nevner også at jeg har eid plassen siden 1983. Har dere hørt om lignende tilfeller?

Svar:
Du skriver at medlemmene eier hver sin andel/båtplass. For meg er det noe uklart hva som mer spesifikt ligger i det, det vil si hvilke rettslige realiteter som er avtalt. Når du sier at du eier en andel/båtplass tyder jo det på et dette du har en nokså sterk rettslig stilling, men her må altså det underliggende avtaleforholdet ”på bordet”. Det er derfor ikke mulig å svare presist og konkret før man har gjennomgått dette materialet, da det kan være helt avgjørende for det du spør om. Det alminnelige utgangspunktet er imidlertid at en privat båtforening har såkalt selvstyre. Foreningen kan som følge av dette nokså fritt avgjøre om et vedtak bør treffes og eventuelt hvilket innhold vedtaket bør ha. Altså igjen med unntak for de tilfellene hvor noe annet er vedtatt eller avtalt. Naturligvis vil også foreningen være bundet av dens egne vedtekter, som på mange måter er foreningens ”grunnlov”. Hvilke regler som regulerer dette i dag sies det ikke noe om, og spørsmålet er da også hva disse reglene selv sier om adgangen til slik endring, og eventuelt om fremgangsmåten/saksbehandlingen. Et vedtak kan naturligvis ikke gjøres i strid med vedtektene. Et annet spørsmål er om vedtaket kan gis tilbakevirkende kraft, det vil si også rette seg mot andelshavere/medlemmer som allerede har plass. Klart nok må det være begrenset til å gjelde fra neste medlemsperiode, men mye kan tilsi at foreningen også bør nøye seg med å vedta begrensningen for fremtidige andelshavere. Sterke rimelighetshensyn tilsier kanskje at foreningen kun vedtar at regelen nå skal gjelde nye og fremtidige medlemskap, og dermed ikke berøre eksisterende andelshavere med mer enn 25 års medlemskap. Videre må det oppstilles unntak for vedtak som bærer preg av myndighetsmisbruk og sterkt urimelige vedtak. Du sier ikke noe om hvorfor man ønsker å begrense båtenes størrelse, og en grense på 38 fot virker nokså tilfeldig. Men det skal ganske mye til for at man vil bli hørt med at et vedtak er sterkt urimelig eller må settes til side som følge av myndighetsmisbruk.

Avbestilling

Erstatning ved avbestilt bruktbåtkjøp

Jeg solgte nettopp min daycruiser for 490 000 kr og kjøperen betalte da et forskudd på 50 000 kr. Etter en noen dager ønsket han å gå fra handelen. Nå har jeg etter dette fått solgt båten til en annen kjøper, og til samme kjøpesum, men har hatt diverse utgifter blant annet til ny annonsering. Det jeg da lurer på er om kjøperen har krav på å få tilbakeført hele forskuddet, eller om jeg kan holde dette tilbake. Jeg har snakket med en båtforhandler. Han hevdet at jeg kan beholde 10 %, det vil si 5 000 kr. Er det riktig?

Svar:

Ved salg mellom to privatpersoner kan ikke en kjøper fritt trekke seg fra en inngått og bindende avtale. Du kan i slike tilfeller fastholde avtalen, og kreve erstatning for det økonomiske tapet du blir påført som følge av kjøperens kontraktsbrudd. Samtidig har du imidlertid en plikt til å begrense ditt tap mest mulig. Dette innebærer – slik du også har gjort – at du må forsøke å selge båten på nytt; såkalt dekningssalg. Dersom du da ikke hadde oppnådd samme salgssum er det riktig som en båtmegler fortalte deg, at du kan kreve mellomlegget erstattet av den første kjøperen. Derimot er det ikke riktig at du kan holde tilbake en fast prosentandel – verken 10 % eller noe annet – med mindre dette uttrykkelig er avtalt i forkant. I ditt tilfelle er du ikke påført noe tap i forbindelse med selve vederlaget – i og med båten nå er solgt på nytt til samme kjøpesummen. Men derimot har du hatt ekstra utgifter blant annet til ny annonsering og så videre. Disse utgiftene kan du kreve dekket – og dermed holde tilbake tilsvarende. Jeg vil her anbefale deg å forklare dette overfor kjøperen og best mulig dokumentere tapet ditt, slik at dere kan bli enige om hvilket beløp som skal tilbakeføres.

Forsikring

Avkortning i forsikringsoppgjøret etter grunnstøting

I høst kom vi i skade for å gå på et undervannsskjær. Det var pent vær og stille, og jeg holdt en hastighet på ca. 35 knop. Undervannsskjæret vi da traff i stor fart var umerket og ikke synlig. Dette kan naturligvis bekreftes av politiet som også kom til stedet. For øvrig har jeg både båtførerprøven og flere års erfaring med båt. Som følge av sammenstøtet ble begge motorene ødelagt, men heldigvis gikk det bra med oss om bord. Dessverre hadde vi ikke sjøkart med i båten, og forsikringsselskapet vårt vil nå redusere erstatningssummen med en tredjedel, det vil si i underkant av 150 000 kr. Dette da forsikringsselskapet mener det var grovt uaktsomt å holde 35 knop uten sjøkart. Kan nekte forsikringsselskapet nekte oss full erstatning på et slikt grunnlag?

Svar: Etter forsikringsavtaleloven § 4-9 andre ledd kan forsikringsselskapets ansvar settes ned eller falle bort dersom forsikringstakeren ”grovt uaktsomt” har ”fremkalt forsikringstilfellet”. Uttrykket «grov uaktsomhet» er av Høyesterett beskrevet som et ”markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet.” Dette er altså en relativt streng norm og spørsmålet blir derfor om det å ferdes uten sjøkart i en slik hastighet må betegnes som ”grovt uaktsom”. Etter mitt syn må det nok det, og det er også lagt til grunn i nemndspraksis, det vil si Avkortningsnemnda som tar stilling til slike avkortningsspørsmål. Som båtfører må man være innforstått med at mange grunner og undervannsskjær ikke er merket, og at man som båtfører ikke kan basere seg på at det skal være merket med stake eller annet. Konsekvensen av dette er at dersom man ferdes i et farvann som man ikke er sikker på er rent, må man ha kart om bord – og bruke det. Når man derfor uten sjøkart går med høy fart, må det nok betegnes som grovt uaktsomt. Hensyntatt risikoen for å gå på et umerket skjær og at dette er alminnelig kjent for alle båtførere, må nok dette karakteriseres som grovt uaktsom. Ved avgjørelsen av avkortningens størrelse ”skal det legges vekt på skyldgraden, skadeforløpet, om sikrede var i selvforskyldt rus, og forholdene ellers. Foruten det å ferdes i 30 knop uten sjøkart og skadepotensialet i denne forbindelsen, ville det også være enkelt å velge et presumptivt skadefritt resultat, det vil si å bruke kart. Mot denne bakgrunnen tror jeg ikke det er så mye å si på en avkortning med en tredjedel, selv om jeg har vært borte i tilsvarende saker hvor avkortningen har vært mindre, og ned mot 15 %. Dette binder imidlertid ikke ditt selskap og jeg tror neppe 1/3 i dette tilfellet vil være i strid med forsikringsavtaleloven § 4-9.

Båthavn, båtplass og brygge

Hyttekjøp uten båtplass

Vi kjøpte ei nyoppført hytte ved sjøen. I prospektet står det vi skal få «mulighet for egen båtplass like ved hytta». Båtplass ble også nevnt på visningen, men er ikke direkte nevnt i kontrakten. Det viser seg imidlertid at utbygger ikke får utvidet bryggeanlegget slik at vi får noen båtplass. Vi føler oss da lurt og lurer på om vi kan kreve prisavslag. I så fall hva kan vi kreve?

Svar:

Det er enten boligoppføringsloven eller avhendingsloven som regulerer dette, men reglene er noenlunde. I utgangspunktet har en eiendom en mangel dersom den ikke svarer til opplysning som selgeren har gitt i annonse, i salgsprospekt eller ved annen markedsføring. Dette gjelder likevel bare dersom en kan gå ut i fra at opplysningen har virket inn på avtalen, og opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte. At en slik opplysning har virket inn på avtalen må legges til grunn med mindre det er holdepunkter for det motsatte. Ordlyden «mulighet» må her forstås som noe dere, om ønskelig, kunne benytte dere av. Derimot ligger det i formuleringen at denne båtplassen ikke skulle være inkludert i kjøpesummen – noe jeg oppfatter dere er enige i. Etter mitt syn tyder dette på at eiendommen med dette har en mangel og at det der grunnlag for å prisavslag. Da dette ikke er en mangel som kan rettes, skal prisavslaget settes til den verdireduksjonen mangelen medfører. Her må prisavslaget settes til forskjellen mellom eiendommens markedsverdi med og uten mulighet for båtplass. En slik mulighet for båtplass ville medføre større interesse i markedet og høyere pris på hytta enn det som man ville ha oppnådd uten. Hvor mye høyere pris må avgjøres skjønnsmessig og da må dere eventuelt spørre en eller flere eiendomsmeglere, men jeg vil tro at vi snakker om et par hundre tusen kroner.

Mangler

Heving overfor tidligere yrkessalgsledd

Jeg har kjøpt en bruktbåt av en privatperson for 495.000 kr. Selgeren hadde igjen kjøpt båten fra en båtforretning i 2014. Både tidligere eier og jeg har hatt lekkasjer og diverse problemer med båten. Båten ble også sendt tilbake til produsenten og noen reklamasjoner er utbedret, men jeg ønsker nå å heve kjøpet. Kan jeg i denne forbindelsen rette et direktekrav mot forhandleren? Hva kan jeg i så fall kreve?

Svar: Etter forbrukerkjøpsloven § 35 kan forbrukeren gjøre «sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren». Forutsetningen for er direktekrav er da naturligvis at du har et mangelskrav overfor selgeren, og at det er reklamert rettidig. Forhandleren kan imidlertid også «tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold», og dersom de sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven. Det innebærer at den skal skje «uten kostnad og uten vesentlig ulempe» for deg og «innen rimelig tid». Forhandleren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig. Om forhandleren ikke ønsker eller evner å rette mangelen, kan du i prinsippet erklære heving også overfor forhandleren. Du kan da kreve tilbakebetalt kjøpesummen med tillegg av forsinkelsesrente fra du betalte båten, men da må du også godskrive forhandleren et «rimelig vederlag for vesentlig nytte» du har hatt av» båten. Dette trekkes fra kjøpesummen. Dersom forhandleren ikke krever fradrag for et slik «nyttevederlag», kan du bare kreve forsinkelsesrente fra den dagen du reklamerte på mangelen overfor forhandleren.