Skip to content
båtjuss.no
  • Spørsmål og svar
    • Båthavn, båtplass og brygge
    • Mangler
    • Eiendomsrett
    • Erstatning
    • Vedtekter
    • Forsikring
    • Avbestilling
    • Bergelønn
    • Forskuddsbetaling
    • Avtaler
  • Juridisk hjelp
  • Om båtjuss.no
Mangler

Skade etter vinterservice

Jeg har en Ibiza med 115 hk. motor som jeg leverte til et verksted for lagring og vinterservice, herunder skift av gearolje. Dette kostet 11.200 kroner, men da jeg fikk båten tilbake, rant det gearolje ut av dreneringshullet for kjølevannet. Enten har han ikke skiftet gearolje, eller så må han ha gjort noe galt, for eksempel ikke åpnet opp øvre hull ved påfyllingen, slik at girolja ”fant nye veier”.  Verkstedet nekter noe ansvar for dette og jeg har derfor måttet levere motoren til merkeforhandleren. Her antyder de at reparasjonen vil koste 8.000-10.000 kroner. Kan jeg kreve denne utgiften erstattet av verkstedet, eller hva råder dere meg til?

Svar:

Forutsatt at båten hovedsakelig er til personlig bruk for deg, reguleres en slik reparasjon/service av håndverkertjenesteloven. Etter denne lovens § 5 skal verkstedet ”utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg”. Fagmessig utføring betyr blant annet at tjenesten skal utføres slik en dyktig og erfaren fagmann ville gjort det. Det er naturligvis uten betydning om arbeidet faktisk har vært utført av en lærling eller mindre kyndig person, idet verkstedet uansett har plikt til å påse at arbeidet gjøres fagmessig.

Det klare utgangspunktet må være at verkstedet kan skifte girolje uten at motoren skades, slik at det her høres ut som om verkstedet har forsømt seg i ditt tilfelle. Årsaken til skaden antar jeg imidlertid forhandleren bør ha en bedre oppfatning om, slik at du bør forhøre deg nærmere med denne. Få gjerne også en skriftlig uttalelse som du igjen kan bruke overfor det første verkstedet. Når servicen således ikke er utført fagmessig, vil tjenesten være mangelfull, jf. håndverkertjenesteloven § 17. Som en følge av dette kan du holde betalingen tilbake, kreve mangelen rettet, eller om mangelen ikke rettes, kreve prisavslag eller erstatning, jf. håndverkertjenesteloven § 21.

I utgangspunktet har tjenesteyteren krav på å selv få rette – forutsatt at dette kan skje innen rimelig tid og uten vesentlig ulempe for deg, men jeg forstår det slik at han har avvist reklamasjonen. Du kan da få arbeidet utført av forhandlerverkstedet og kreve dine utlegg erstattet av (det første) verkstedet. Dersom du ikke lykkes med å få erstattet utleggene dine, må du kontakte Forbrukerrådet der du bor eller en advokat. Da vil de kunne hjelpe deg videre med prosessen som da enten vil innebære at saken bringes inn for Forbrukertvistutvalget eller forliksrådet der du bor.

Båthavn, båtplass og brygge

Ødelagt strømsøyle og eksklusjon fra båtforeningen

Etter en båttur i høst var jeg uheldig og skadet en strømsøyle med lys og landstrøm som er montert på flytebrygga ved min bås. Dette skjedde fordi drevet spratt opp, slik at det ble null effekt av mitt forsøk på å sette båten i revers. At drevet spratt opp skyldes en sviktende ”låsehake” funksjon på de eldre Volvo Penta-drevene (tilsvarende de som på påhengsmotorer). Jeg fikk dermed ikke stoppet fremdriften. Baugen kom dermed litt opp på bryggekanten og brygga. Baugplattformen traff da strømsøylen slik at den ble bøyd. Det viste seg at søylen måtte demonteres av elektriker for oppretting. Mens reparasjonsarbeidene ble utført, fikk jeg brev fra lederen i båtforeningen med oppsigelse av mitt medlemskap samt beskjed om å flytte båten min og levere inn nøkler. Nå krever båtforeningen også at jeg skal erstatte ny søyle til mellom 15 og 20 000 kroner. Er jeg erstatningspliktig, og har båtforeningen rett til å si opp mitt medlemskap?

Svar I: Erstatningsansvaret for den ødelagte strømsøylen

For å svare på spørsmålet om erstatning først. For sammenstøt med annet enn andre båter, gjelder det ingen spesielle lovregler. Spørsmålet må derfor avgjøres etter alminnelig erstatningsrettslige regler. Her er det tre vilkår som må være oppfylt for at båtforeningen skal kunne kreve erstatning fra deg: For det første må båtforeningen ha lidt et økonomisk tap, det må det foreligge et ansvarsgrunnlag, og endelig må det være årsakssammenheng mellom skaden (det økonomiske tapet) og den ansvarsbetingende handlingen.

At båtforeningen har lidt et økonomisk tap synes klart, ettersom den vil ha kostnader både til demontering og oppretting, alternativt innkjøp av ny søyle. Det sentrale spørsmålet blir dermed om du opptrådte uaktsomt da skaden skjedde. Slik vi oppfatter deg, mener du å ha forsøkt å legge til på forsvarlig måte, og at uhellet skyldtes en teknisk feil ved drevet.

Ansvarsgrunnlag kan foreligge i form av en uaktsom eller uforsvarlig handling. Kjernen i spørsmålet om uaktsomhet formuleres gjerne som om skadevolderen kunne eller burde ha handlet annerledes. Jeg forstår det slik at du har kunnskap om hva det skyldes at det ikke gikk an å sette båten i revers. Dersom du var klar over at dette kunne skje, ville en forsvarlig handlemåte være å ta hensyn muligheten for dette da du skulle legge til, altså ikke stole på muligheten for reversering for å stoppe fremdrift. Dersom du ikke var klar over muligheten for at drevet kunne sprette opp, synes det uansett uforsvarlig å bruke en båt med en slik (manglende) anordning. Herunder kunne du med enkle undersøkelser funnet ut at motoren hadde slike (manglende) egenskaper, og innrettet deg deretter. Enten ved ikke å bruke båten, få feilen reparert eller i det minste innrettet kjøringen deretter. Etter mitt syn er det derfor mye som kan tilsi at handlingen må anses som uaktsom. Uaktsomhetsansvaret stiller imidlertid strenge krav til handlemåten, og begrepet kan derfor få et noe annet innhold rettslig sett i forhold til hvordan det brukes i dagligtalen.

For øvrig har domstolene i flere saker lagt til grunn et objektivt erstatningsansvar for teknisk svikt. Med andre ord uavhengig av om det kan sannsynliggjøres noen uaktsom handling. Når man renner på og skader eiendom som følge av teknisk svikt i maskineri eller annet, er det lite som skal til før man blir pålagt erstatningsansvar.

Videre er det heller ikke tvilsomt at det foreligger en direkte årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen og det økonomiske tapet, slik at jeg med de opplysninger som foreligger, vil jeg anta at du er erstatningsansvarlig overfor båtforeningen.

Jeg nevner for ordens skyld også at båtforeningen har en tapsbegrensningsplikt. Dette innebærer for eksempel at dersom det er rimeligere å reparere søylen fremfor å kjøpe ny, og om dette gir et like godt resultat, bør førstnevnte alternativ velges.

Svar II: Eksklusjon fra båtforeningen

Hva gjelder spørsmålet om båtforeningen har rett til å si opp ditt medlemskap, vil det i utgangspunktet bero på båtforeningens vedtekter. Spørsmålet er da hva som står her om adgangen til å si opp eller ekskludere et medlem. Uten å ha sett vedtektene eller båtforeningens begrunnelse, er det vanskelig å gi noe helt sikkert svar på spørsmålet ditt. Det jeg imidlertid kan si, er at det normalt skal mye til for å ekskludere et foreningsmedlem.

Eksklusjon innebærer at medlemmet må tre ut av foreningsforholdet mot sin vilje. Rettslig grunnlag for eksklusjon kan som nevnt finnes i vedtektene eller i alminnelige foreningsrettslige prinsipper. For at en eksklusjon skal anses som gyldig, må det foreligge en eksklusjonsgrunn. Ettersom jeg ikke kjenner til hvilke forpliktelser som er oppstilt i vedtektene, og i hvilke tilfeller vedtektene eventuelt gir hjemmel for eksklusjon, må jeg nøye meg med å omtale eksklusjon med grunnlag i alminnelige prinsipper.

I alminnelighet må det kreves at medlemmet har begått et grovt pliktbrudd. Med andre ord vil ikke ethvert pliktbrudd berettige eksklusjon. Det må foreligge et kvalifisert eller vesentlig mislighold av medlemsforpliktelsene. Å gjøre en uaktsom skade på foreningens eiendom er på generelt grunnlag neppe en handling som kan begrunne eksklusjon. Dersom man imidlertid nekter å erstatte skaden, vil det kunne være en annen situasjon.

I praksis er det gjerne tilfeller hvor medlemmet har motarbeidet foreningsformålet eller på annen måte opptrådt illojalt eller usolidarisk, at eksklusjon blir aktuelt. Her synes det å gjelde en enkeltstående handling som ikke var tilsiktet. Jeg nevner også at Høyesterett har stengt eksklusjonsadgangen for tilfeller hvor eksklusjon vil virke som en åpenbar overreaksjon. Etter mitt syn står vi overfor et slikt tilfelle her. Særlig fordi medlemskapet i båtforeningen er av stor velferdsmessig betydning for deg. Det øker terskelen for når det er adgang til å ekskludere et medlem.

Jeg stiller også spørsmål ved saksbehandlingen. Du skulle her vært varslet og blitt gitt mulighet til å ta til motmæle. Utgangspunkt etter alminnelig foreningsrett er imidlertid at det ikke foreligger noen rett til å få overprøvd et eksklusjonsvedtak internt i foreningen. Du bør imidlertid undersøke om vedtektene har spesialregler om overprøving, alternativt regler om hvorvidt styret av eget tiltak kan omgjøre beslutningen. En annen sak er at et annet medlem kan kreve saken behandlet på generalforsamlingen, og generalforsamlingen kan omgjøre styrets avgjørelse. Kommer du ingen vei på annen måte, vil jeg derfor råde deg til å kontakte person(er) som fortsatt er medlem, og få en eller flere av disse til å bringe saken opp på generalforsamlingen eller årsmøtet.

Båthavn, båtplass og brygge

Tinglyst båtplass i brygge

Vi er to hytter som har båtplasser i et bryggeanlegg som eies av to andre hytter, med andre ord fire hytter deler en brygge som eies av to av hyttene, eller hytteeierne. Totalt er det seks båter i brygga i dag, men et er plass til flere. Vi har tinglyst rett til båtplass, men jeg ønsker nå også at jolla til sønnen vår skal få bryggeplass. Dette nekter den ene av eierne, og påpeker at vi kun har rett til en plass. Videre ”truer” hun med at de vil flytte båtplassen vår til et annet sted på brygga med dårligere forhold, blant annet grunt vann. Hva kan vi gjøre?

Svar:

Dersom brygga eies i et sameie mellom to og to andre har rett til båtplass i denne brygga, er det i prinsippet bryggeeieren, her sameiet med de to hyttene/-eierne, som kan anvise hvor i brygga du skal ha din båtplass. Dette naturligvis med mindre den avtalen som ligger til grunn for din båtplass, og som synes tinglyst i ditt tilfelle, sier noe spesielt om hvor båtplassen skal være. Du skal imidlertid ha en anvist denne båtplassen på et sted hvor det er tilstrekkelig dypt vann og ellers alminnelig gode forhold for å ha din båt, eller den båttypen båtplassen var tiltenkt. Dersom du ellers har rett til én båtplass kan du ikke kreve flere. Dersom det imidlertid er plass til jolla i brygga virker det kanskje litt unødvendig å nekte dere plass, og jeg vil da foreslå at du tilbyr eierne en rimelig leie pr. år, så kan det jo hende de endrer oppfatning.

Mangler

Foreldelses- og reklamasjonsfrister

Jeg har kjøpt en båt av forhandler og har sterk mistanke om at selgeren holdt opplysninger skjult med motorhavari som følge. Vi har nå diskturt saken i månedsvis og flere motorsakkyndige har uttalt seg. Gjelder det nå spesielle frister jeg må være oppmerksom på?

Svar:
Her gjelder det både reklamasjonsfrister etter forbrukerkjøpsloven og foreldelsesfrist etter foreldelsesloven. Etter reklamasjonsfristene må for det første reklamere ”innen rimelig tid” etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Dernest må du for det andre reklamere før det har gått 5 år fra du overtok båten. Reklamasjonsfristene er imidlertid ikke noe problem i ditt tilfelle. Det du imidlertid må være oppmerksom på er at dette parallelt gjelder foreldelsesfrister som er regulert i foreldelsesloven av 1979. Foreldelsesfristen er i utgangspunktet tre år fra leveringsdatoen. Dersom man ikke kan gjøre kravet gjeldende fordi en manglet nødvendig kunnskap om kravet; typisk ved en skjult mangel, inntrer foreldelse tidligst ett år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Med andre ord gis det en tilleggsfrist på ett år om man var ukjent med kravet/mangelen, og da fra det tidspunktet man fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Du må du da sørge for at kravet ikke foreldes, og det kan enten skje ved at det tas rettslige skritt, at kravet erkjennes av skylderen eller at det avtales at foreldelse ikke skal skje. Dette må da skje innenfor foreldelsesfristen på tre år, eventuelt tilleggsfristen på ett år. Merk at det ikke er nok å diskutere mangelen med selgeren, og det er uten betydning om dette skjer ved skriftlig korrespondanse. Det er uansett ikke nok. Som du kanskje allerede har fått inntrykk av er ikke dette helt enkelt og jeg anbefaler deg nok å ta kontakt med en advokat i denne forbindelsen.

Mangler

Utløpt garanti

Jeg har en båt som snart er fire år gammel og hvor det har vært diverse problemer. Nå avviser imidlertid forhandleren mitt krav om reparasjon med at garantien på 36 måneder er utløpt. Kan han det, og hva er i tilfellet poenget med en garanti i forhold til loven?

Svar:
En garanti er en erklæring hvor en garantigiver, typisk en produsent eller importør, gir en kjøper visse rettigheter i henhold til vilkår som er fastsatt i garantierklæringen – og eventuelt også i tilknyttet reklame. Det er vesentlig at garantien faktisk gir rettigheter utover , eller med andre ord i tillegg til, det som følger av loven. En garanti er derfor en erklæring hvoretter selgeren har påtatt seg å svare for feil ved produktet i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven. Garantier begrenser ikke forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven da denne er ufravikelig i forbrukerens favør, jf. forbrukerkjøpsloven § 3 første ledd. For øvrig følger det av markedsføringsloven § 23 at det ”på en tydelig og lettfattelig måte” blant annet skal opplyses om ”garantiens innhold, herunder eventuelle begrensninger og særlige betingelser, at forbrukerens rettigheter etter aktuell og nærmere angitt lovgivning kommer i tillegg til garantien, og at disse rettighetene ikke berøres av garantien”. Videre skal det opplyses om at det ”uansett kan reklameres på ytelsen i sin helhet etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom garantien er begrenset, for eksempel ved at garantien kun gjelder en del av ytelsen eller bare deler av utbedringskostnadene dekkes av garantien.” Etter forbrukerkjøpsloven er reklamasjonsfristen fem år på båter og det meste av båtutstyret, og du kan derfor ikke avskjæres med at garantien ikke gjelder. Hvorvidt du kan kreve kostnadsfri reparasjon forutsetter imidlertid at de problemene du nevner utgjør kjøpsrettslige mangler. Og det er et annet spørsmål. 

Innleggnavigasjon

1 2 3 … 6

Temaoversikt

  • Avbestilling
  • Avtaler
  • Båthavn, båtplass og brygge
  • Bergelønn
  • Eiendomsrett
  • Erstatning
  • Forsikring
  • Forskuddsbetaling
  • Mangler
  • Vedtekter
  • Verksted

Personvernerklæring

Båtjuss.no inneholder generelle beskrivelser av enkelte regler i norsk rett og generaliserte eksempler i denne forbindelsen.

Informasjonen på båtjuss.no utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen beslutninger bør baseres på den, men følge av konkret juridisk bistand.

Redaksjon og bidragsytere til båtjuss.no fraskriver seg ethvert ansvar for ethvert tap knyttet til bruk av informasjon på båtjuss.no.

Theme by Colorlib Powered by WordPress