Båtjuss.no – Side 6

Sammensetning av styre i småbåthavn

Vi har ei småbåthavn som vi har organisert som et samvirkeforetak. I vedtektene heter det om sammensetning av styret:

«Laget skal ha eit styre på 5 medlemar med 3 varamedlemar. Alle skal veljast av og mellom partshavarane på ordinært årsmøte for to år om gongen. Leiaren skal veljast av årsmøtet for eitt år om gongen. Styret konstituerer seg sjølv og vel skrivar, kasserar, bryggesjef og husansvarleg. Styremedlemane kan nekte attval i så Iang tid som dei har gjort teneste i styret.

Styret skal stå for gjennomføringa av dei vedtak årsmøtet gjer. Styret har tilsyn med og avgjerd i alle saker som vedkjem den daglege drifta av hamna og laget. Styret er forvaltar av laget sine eigedomar og midlar.»

Tenkte kanskje å få ei vurdering av et avsnitt i vedtektene til laget som gjeld val, og lengd kor lenge leiaren skal sitt i styret. Noen hevder at leiaren skal sitt et år som leiar og eit år som styremedlem, mens andre meiner at han skal berre sitte et år som leiar og er ute av styre det påkommende år (om han då ikke vert innvalgt på nytt, et år som leiar eller 2 år som styre medlem). va er det som er rett?

Svar: Ja, det var et betimelig spørsmål. Vedtektene synes kanskje ikke å være veldig godt gjennomtenkt på dette punktet, eller kan ha en spesiell forhistorie. Det er klart at styret skal ha fem medlemmer og de velges for to år av gangen. Etter min mening er det ikke holdepunkter for annet enn at lederen skal være en av de fem styremedlemmene. Så skal årsmøtet velge en de fem som leder for ett år av gangen. Med andre ord må årsmøtet hvert år velge en leder. Det kan være den som var leder forrige år, eller en ny. Dersom det blir en ny, så fortsetter avtroppende leder som styremedlem i sitt andre år i styret. Han eller hun er derfor ikke ute av styret med mindre vedkommende har sittet i to år. Dersom dette reiser mye diskusjon er det jo et spørsmål om dere ikke bør endre vedtektene og for eksempel klargjøre at lederen som hovedregel skal sitte i to år. Er det noen grunn til noe annet?

Erstatning

Skade påført båt av marina

Jeg har hatt båten min i opplag på marina. På grunn av noen omstendigheter i forbindelse med jobb, måtte jeg tilbringe flere måneder utenlands. Båten ble derfor ikke sjøsatt i sommer og for å få arbeidsplass på land, setter marinaen selv båten på vannet. I denne forbindelsen ble båten påført skader av løftekrana, og enda verre går det da båten ikke ble fortøyd skikkelig. I kraftig uvær kom det derfor ytterligere skader. Da jeg først oppdaget skadene har marinaen, som er et aksjeselskap, også skiftet eier. Kan jeg kreve erstattet skadene på båten, og kan jeg i så fall gjøre det overfor den nye eieren?17

Svar: Det er rimelig klart at marinaen, det vil si aksjeselskapet, vil være erstatningsansvarlig både for skadene som påføres både i forbindelse med sjøsettingen og senere som følge av dårlige fortøyninger såfremt de har handlet uaktsomt eller uforsvarlig. Mye kan dessuten tilsi at marinaen har et objektivt forvaringsansvar i en slik situasjon med mindre det er avtalt noe annet. Det vil si at det vil foreligge erstatningsansvar uansett om det er utvist skyld hos marinaen eller noen av dens ansatte. Helt klart er det imidlertid at marinaen vil være erstatningsansvarlig for skade som påføres ved uaktsomhet. Det meste tyder på at både kranløftet og dårlig fortøyning vil måtte anses som uaktsomt. Det vil i så fall også være marinaen som i praksis vil ha bevisbyrden for det motsatte. At marinaen, det vil si aksjeselskapet, har fått ny eier er uten betydning. Det er aksjeselskapet som er ansvarlig overfor deg, og ansvaret endres ikke av at aksjene skifter eier(e).

Avtaler

Når er avtalen bindende?

Jeg har hatt en dialog med et båtfirma som hadde en båt annonsert til salgs. Jeg ringte og ga bud på båten, og fulgte også opp med en e-post hvor jeg skrev at jeg kan være ”villig til å gi kr 800 000,- for denne båten”. Etter dette fikk jeg et mottilbud fra båtfirmaet hvor det het at selgeren aksepterer ”å selge båten for Kr. 851.500,-”. Dette mottilbudet avslo jeg, men bekreftet samtidig at jeg sto ved mitt bud på 800 000 kr. Da fikk jeg en ny e-post hvor det het at megleren hadde ”snakket med eier, som i dag har akseptert ditt bud på Kr. 800.000”. Deretter ønsket de fullt navn og adresse med personnummer. Etter dette skrev imidlertid båtfirmaet i en ny e-post at selgeren ”ikke skriftlig [hadde] akseptert budet, kun muntlig”, og at han derfor ikke ville selge likevel. Jeg mener derimot at selgeren ikke kan trekke seg nå, og at bindende avtale er inngått. Dette benekter imidlertid båtfirmaet og selgeren.

Svar: Det er sikker rett at det ikke er noe krav til skriftlig aksept av slike bud, og en muntlig aksept/avtale er like bindende som en skriftlig. Det er heller ikke noen alminnelig angrefrist for selger i slike situasjoner slik at han er bundet av den muntlige kjøpekontrakten som er inngått. Når selgeren benytter seg av en ”representant som opptrer i næringsvirksomhet”, er også båtfirmaet ”solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren”. Dette følger av forbrukerkjøpsloven § 1 fjerde ledd som vil få anvendelse i et slikt tilfelle – såfremt du skal ha båten til privat bruk. Du kan derfor fastholde avtalen som er inngått, og om nødvendig bringe saken inn for retten.

Mangler

Heving av bruktbåtkjøp

Vi kjøpte våren 2002 en båt som skulle være en 1991-modell. I annonsen het det videre at båten var ”særdeles godt vedlikeholdt”. Kjøpesummen var 420.000 kr. Etter levering fikk vi varmgang på motor og alarmsignal etter ca. 30 minutters kjøring. Det viste seg da etter et par verkstedopphold, som for øvrig kostet oss ca. 30.000 kr, at det var flere problemer med motoren. Dette gjaldt blant annet lekkasjer i toppakning, varmeveksler, oljekjøler og defekt vannpumpe. Verkstedet konkluderte med at: ”Motor bærer preg av lite fagmessig utført vedlikehold” og har frarådet enhver bruk av båten før motoren er gjennomgått og utbedret. Båten ligger derfor nå ubrukelig. Videre viser det seg at motoren er fra 1987, og båten er en halvfabrikat fra 1990. Bare de siste opplysningene har vi fått opplyst fra forhandleren vil kunne medføre at båten er ca. 50.000 kr mindre verdt. Utbedringskostnadene er anslått til et sted mellom 40.000 og 90.000 kr. Vi har nå hatt en ubrukelig båt i hele sommer og ønsker nå å heve kjøpet. Selgeren avviser imidlertid ansvar. Hvilke rettigheter har vi?

Svar: Etter kjøpsloven § 17 vil en båt ha en kjøpsrettslig mangel om den ikke er ”i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper” som følger av avtalen. For øvrig vil en kjøper etter sikker rett ha krav på såkalt ”alminnelig god vare” – om ikke annet er avtalt. Basert på dine opplysninger er det neppe tvilsomt at man her står overfor kjøpsrettslige mangler. Jeg tenker da særlig på at motoren er om lag fire år eldre, og båten ett år eldre, enn det som er avtalt. At båten er halvfabrikata, er også opplysninger dere i utgangspunktet har krav på å få om selgeren selv kjente til dette.

Ved bedømmelse av om tingen har mangel, er tidspunktet da risikoen går over på kjøperen avgjørende. Det praktiske er da at risikoovergangen skjer ved leveringen, og dermed skal mangelsvurderingen skje på leveringstidspunktet. Når mangelen viser seg, er derimot i prinsippet uten betydning om det må antas at den har vært tilstede også før leveringen. Spørsmålet om mangelen forelå før leveringen er et bevisspørsmål, og her vil domstolen legge det mest sannsynlige alternativet til grunn. Så vidt jeg kan se er det neppe sannsynlig at motorens tilstand, som ettersom jeg forstår mye skriver seg fra ”lite fagmessig utført vedlikehold”, kan ha oppstått i løpet av den halvtimen du opplyser å ha hatt båten. Etter mitt syn synes det derfor å måtte legges til grunn at motorens tilstand altså var slik ved leveringen. I utgangspunktet må det også være rimelig klart at selv en drøyt ti år gammel motor, ikke bør være så utslitt, eller ha så mange defekter, at den av sakkyndige frarådes brukt. Særlig klart synes jeg dette er i deres tilfelle når avtalen innebærer at båten skal være ”særdeles godt vedlikeholdt”. Dette medfører rimeligvis at kjøperens berettigede forventninger, og vel også prisen, påvirkes deretter. Også den ulykkelige tilstanden på motoren, som ikke kan antas å skyldes en tilfeldig skade eller lignende på kjøperens hånd, må derfor utgjøre en kjøpsrettslig mangel.

Etter kjøpsloven § 39 kan kjøperen heve kjøpet om ”mangelen medfører vesentlig kontraktbrudd” (uthevet her). Det neste spørsmålet blir derfor om disse manglene medfører et vesentlig kontraktsbrudd. Under vesentlighetsbedømmelsen må manglene vurderes samlet. Ser man alene på den økonomiske virkningen, tilsier de sakkyndige uttalelser på at manglene utgjør 90.000 – 140.000 kr. I tillegg er dere allerede påført nærmere 30.000 kr i verkstedregninger – som jeg legger til grunn også skyldes mangler ved båten. I utgangspunktet ville selgeren hatt rett til å selv utbedre skadene ”når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren”, jf. kjøpsloven § 36. I denne saken har imidlertid selgeren avvist ansvar. Han kan da ikke høres med at han ikke har fått mulighet til å rette eller omlevere, og det meste må nå tale for at det vil være urimelig å kreve at dere nå må vente på selgerens retting. At dere ikke har hatt brukbar båt i sommer, må også trekkes inn i vesentlighetsvurderingen. Etter en samlet vurdering mener jeg at manglene i deres tilfelle medfører et vesentlig kontraktsbrudd, slik at dere kan kreve heving av kjøpet. Dette innebærer at kjøpesummen skal tilbakebetales med tillegg av forsinkelsesrente fra betalingsdatoen, jf. kjøpsloven § 65. I tillegg kan dere kreve erstattet de utgiftene dere har hatt som følge av kontraktsbruddet. Kjøperen skal på sin side ”gi rimelig vederlag for vesentlig nytte” han eller hun har hatt av båten. I deres tilfelle kan det ikke sies at dere har hatt noen ”vesentlig nytte” av båten, slik at dere dermed ikke plikter å gi selgeren noe vederlag.