Båtjuss.no – Side 5

Krav på bergelønn etter berging

For en tid tilbake forhindret jeg at en arbeidsbåt forliste. Mannskapet på to mann var i drift (uten motorkraft) opp mot lo land. Det blåste minst stiv kuling, det var mye vindskavl og noe havdønning i motsatt retning. Under driften hadde de huket tak i ei jollefortøyning og slept den med seg ca. 150 m. Den ene mannen befant seg ombord ei 10 fots jolle med påhengsmotor. De hadde forsøkt å slepe havaristen, men klarte det ikke. Dette medførte at de erkjente at uten hjelp utenfra ville de raskt drive iland og påføre fartøyet stor skade (forholdene vurdert). Derfor ble jeg kontaktet via mobiltelefon om umiddelbart å hjelpe. Det ble opplyst at jollefortøyningen ikke ville holde lenge på grunn av dregging og taudimensjon, så det hastet veldig med hjelp. Jeg fikk lånt min brors fiskebåt for anledningen. Da jeg ankom havaristen lå den maks ei båtlengde fra fjæra (10-12 m) som består av store steinblokker. På grunn av avdriften/rullingen/stampingen og fremmed båt, turde jeg ikke gå helt opp til havaristen. Jeg fikk ropt beskjed til jollemannen at han hentet sleper ombord havaristen, for om bord i mitt fartøy var dekket det fullt av garnredskaper, og det ville tatt tid å finne sleper hos meg. Enden av sleperen ble raskt brakt ombord og festet. Deretter ble havaristen slept 3-400 meter til sin faste fortøyning (som også var distansen havaristen hadde drevet totalt). Det var nesten flo sjø, og ved fjære sjø ville fartøyet der det lå da jeg startet slepet, ligget helt tørt. Havaristen hadde ikke anker eller annet fortøyningsutstyr ombord. Værmeldingen for kvelden var øking til SW sterk kuling som dagen etter skulle dreie NW og øke til sterk storm. Alternative fartøyer som kunne yte bistand befant seg min. tre timers gangtid fra havaristedet. Skipperen ombord sa til meg senere, at om jeg ikke hadde handlet så raskt så ville de uten tvil drevet i land. Krever loven at både mannskap og fartøy trues av reell havarifare, eller at enten mannskap eller fartøy trues av reell havarifare, for at ekstern inngripen kan kalles berging og ikke kun assistanse? Vil jeg ha krav på bergingsgodtgjørelse i forbindelse med min innsats?

Svar: Reglene om berging og bergelønn finnes i sjøloven kapittel 16, og berging er definert i § 441 bokstav a. Her heter det at «berging” er ”enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare ”. Lovens krav er altså at skipet er ”forulykket eller i fare ”. Et ”forulykket” skip er typisk sunket eller drevet på land, og behøver da ikke samtidig å være ”i fare” for at bergingsreglene skal få anvendelse. ”I fare” innebærer ikke at faren må være overhengende, men etter juridisk litteratur må den være ”noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten”. Faregrad vil for øvrig få betydning for utmålingen av bergelønnen, jf. § 446 bokstav e. Fare vil også foreligge selv om bergingen skjer ved et samvirke mellom bergeren og havaristen selv, forutsatt at bergerens innsats er av avgjørende betydning. At havaristen i ditt tilfelle hentet sleper selv, er derfor ikke avgjørende. Det kan heller ikke kreves at berging ikke kan skje av andre bergere på et senere tidspunkt. At man derimot uten oppfordring gir assistanse som like gjerne kunne vært utført av havaristens mannskap, vil derimot medføre at havaristen ikke er ”i fare”. Berging av menneskeliv gir i seg selv ikke rett til bergelønn, jf. sjøloven § 445. Slik du beskriver situasjonen, er det etter mitt syn absolutt mest nærliggende å konkludere med at oppdrettsbåten var ”i fare” og at man således står overfor en berging i sjølovens forstand. Etter sjøloven § 445 har bergeren da rett til bergelønn hvis bergingen har ført til et nyttig resultat. Når man avverger faren og redder skipet har det naturligvis blitt et nyttig resultat. Bergelønnen skal da fastsettes etter § 446 og ”med sikte på å oppmuntre til berging” – og det er i og for seg hele poenget med bergelønnen; den skal stimulere til at folk som deg yter havarister bistand raskt. Ved utmålingen av bergelønnen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi, bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv, bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade, i hvilken grad bergeren har lykkes, arten av faren og faregraden, den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført, hvor raskt hjelpen ble ytet, risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for, at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen og graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret.

Mangler

Feil ved båt solgt med opplysning om at ikke…

Jeg kjøpte sensommeren i 2015 en 2006-modell båt for 1.500.000 kr. Motoren hadde en gangtid på 1.500 timer. Båten ble solgt «som den er», og den var besiktiget og prøvekjørt. Det er krysset av «nei» for om båten har hatt problemer med motoren, skrog eller om det har vært tidligere skader eller reparasjoner de siste to årene. I annonsen ble båten beskrevet som «i god stand» med «alle motorservicer fulgt».

Kort etter kjøpet oppdaget jeg unormal vibrasjon på babord side og ulyd fra drev. Ulyden kom kort tid etter kjøpet og ble verre og verre. Når jeg tok opp båten på land i november oppdaget jeg også gelcoatskader. Et verksted demonterte og fant at ulyden kom fra belgen som var full av vann. Feilen hadde ført til defekt knuteledd og lager i svinghjulskåpen. Reparasjon av motor, med blant annet nytt drev, kom på 50.000 kr. Gelcoatskadene kostet det 5.000 kr å reparere. Jeg har tatt dette opp med selgeren som avviser ansvar. Han mener at båten var i god stand ved overtakelsen, og mener dette uansett er påregnelig ved kjøp av en ni år gammel båt. Gelcoatskadene skal ikke stamme fra en skade eller lignede, og han mener dette kun er kosmetisk. Han vil derfor ikke dekke noe av kostnadene mine. Er dette en sak jeg bør gå videre med?

Svar: Kjøp av brukt båt mellom to privatpersoner reguleres av kjøpsloven fra 1988. Selv om båten er solgt «som den er» kan båten være mangelfull etter kjøpsloven § 19 første ledd. Det vil foreligger en mangel 1) dersom båten ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt og som kan antas å ha innvirket på kjøpet, 2) dersom selgeren har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold som han måtte kjenne til og 3) dersom båten er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Hvorvidt båten er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen og det er kjøperen som må sannsynliggjøre de omstendighetene som skal begrunne en mangel. I ditt tilfelle virker det sannsynlig at årsaken til skaden på knuteledd og svinghjulskåpa forelå ved leveringen. Siden ulyden først oppsto etter noe tid og gradvis forverret seg, er det imidlertid ikke så sannsynlig at selgeren måtte ha kjent til dette og såldes ha forsømt sin opplysningsplikt. Jeg kan heller ikke se at det er gitt uriktige opplysninger om båten. Spørsmålet blir da om båten var i vesentlig dårligere stand enn det du hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Båtens alder og en gangtid på 1.500 timer tilsier at løpende vedlikehold og reparasjoner må påregnes. Sagt med andre ord er skadene og reparasjonene neppe upåregnelige sett hen til båtens alder og slitasje. Utbedringskostnadene er også begrensede sett i forhold til kjøpesummen. Etter rettspraksis er båten neppe i vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med. Da foreligger det ikke noen kjøpsrettslig mangel og jeg mener derfor ikke du bør gå videre med saken.

Båthavn, båtplass og brygge

Oppjustering av leiepriser

I vår båtforening har styret nå bestemt at prisen for leie av båtplasser skal økes vesentlig for å kunne sette av mer midler til et vedlikeholdsfond. Mitt inntrykk er at dette ikke er overensstemmende med hva de fleste medlemmene i foreningen ønsker og at det ikke er behov for et slikt stort vedlikeholdsfond. Kan vi angripe styrets vedtak om dette?

Svar: En båtforening er i utgangspunkt underlagt en fri styringsadgang og denne baserer seg gjerne på de vedtekter som foreningens medlemmer har sluttet seg. Prinsipielt må derfor styrets kompetanse vurderes mot foreningens vedtekter. Det normale er at foreningens øverste myndighet er årsmøtet. Styret er da naturligvis underlagt årsmøtet og noe annet har jeg ikke sett forekommet. I utgangspunktet er det den løpende forvaltningen av foreningen som ligger til styret og det er styret som normalt vil ha ansvaret for en forsvarlig foreningsøkonomi, herunder at kontingenter, leieinntekter, blir oppkrevd og at foreningen har tilstrekkelig med midler til vedlikehold og så videre. Ofte er det vel imidlertid årsmøtet som fastsetter kontingent og leiepriser etter forslag fra styret, og styret som iverksetter vedtakene. Dere bør derfor undersøke mot vedtektene om styret selv har kompetanse (myndighet) til å fastsette det styret har gjort.

I hvilken grad man ønsker et vedlikeholdsfond er ofte også et spørsmål om hvilken standard man ønsker på bryggeanlegg og så videre – og her er det gjerne plass til forskjellige oppfatninger. Flertallets oppfatning må da være avgjørende, men vedtektene kan også kreve et kvalifisert, for eksempel 2/3, flertall. Om styret har bestemt noe man mener er i strid med flertallets ønsker, kan man uansett be om at det innkalles til ekstraordinært årsmøte og forelegge spørsmålet for årsmøtet. Dersom styret nekter å innkalle til dette – som vil være litt spesielt om det er flere medlemmer som ønsker dette – må det undersøkes mot vedtektene om medlemmene kan kreve dette. Om et ekstraordinært årsmøte bestemmer en ny kontingent og eller leiepris, må naturligvis styret respektere dette – og eventuelt gå av om de mener dette er uansvarlig i forhold til det fremtidige vedlikeholdsbehovet.

Eiendomsrett

Ferdsel rundt hytter

Vi bor i et område med mye hytter i strandsonen, og fra tid til annen blir vi jaget når vi går i land. Er det nå slik at det man fritt kan gå inntil 25 m fra hyttene, og at vi derfor ikke kan jages om vi holder en slik avstand?

Svar: Nei, det er ikke fullt så enkelt. Gjeldende rett er at ferdsel til fots i utmark fritt kan skje så lenge ferdselen skjer ”hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”, jf. friluftsloven § 2. Etter samme lov § 8 kan bading fritt gjøres fra strand i utmark eller fra båt ”når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre”. Noen eksakt ”metergrense” kan ikke oppstilles, og hva som vil være utilbørlig vil måtte bero på en konkret vurdering. Dette gjør bestemmelsene naturligvis noe vanskelig å praktisere. Etter høyesterettspraksis er det likevel rimelig å anta at ferdsel i utgangspunktet bør kunne skje fritt med en avstand på ca. 50 m eller mer fra bebodd hus eller hytte. Holder dere en slik avstand vil det som hovedregel være i strid med friluftsloven om grunneieren, eller andre, jager dere.

Forskuddsbetaling

Forskuddsbetaling av ny båt

Jeg har fått en kjøpekontrakt på ny båt hvor det fremgår at betaling skal skje med 10 % av kjøpesummen ved kontraktssignering. Restbeløpet skal innbetales når båten sendes fra fabrikk. Hva er bransjepraksis når det gjelder betaling av båt? Sånn umiddelbart føler jeg at litt mye av risikoen flyttes over på forbruker her.

Svar: Hovedregelen om betaling er prinsippet om ytelse-mot-ytelse: Kjøper skal betale kjøpesummen når salgsgjenstanden leveres. Dette følger i dette tilfellet av forbrukerkjøpsloven § 38 andre ledd, hvoretter «forbrukeren ikke [har] plikt til å betale kjøpesummen uten at tingen blir overlevert eller stilt til hans eller hennes rådighet» med mindre noe annet er avtalt. Ved salg av nye boliger er slik forskuddsbetaling forbudt.

For selgeren er det naturligvis praktisk at hans virksomhet finansieres av kjøperen ved forskuddsbetaling, men for kjøperen er dette risiko med mindre selger stiller sikkerhet – noe som aldri skjer i praksis. Dersom selgeren for eksempel går konkurs må du regne med at kjøpesummen er tapt. Annerledes kan dette naturligvis stille seg om delbetalingen skal være et depositum. I dette ligger at beløpet skal stå sperret på en klientkonto hos en megler eller advokat, men det er tydeligvis ikke tilfellet her. Det siste var vanlig praksis ved eiendomstransaksjoner: Kjøper innbetalte 10 % forskudd allerede ved inngåelse av kjøpekontrakt. Dette medførte en rekke tvister, blant annet i forhold til hvem som er eier av pengene og hvem som kunne instruere megler om rådigheten. Dette opphørte imidlertid ved en endring i eiendomsmeglingsloven § 6-9, og hvor slik forskuddsbetaling som hovedregel ble forbudt før «kjøperen har fått rettsvern for sitt erverv».

I ditt tilfelle kreves det faktisk ikke forskuddsbetaling med 10 %, men med 100 %. Også de siste 90 % skal betales før båten leveres til deg, det vil si allerede når båten sendes fra fabrikk. Jeg har ikke gjennomført noen gallup i båtbransjen, og selgeren vil sikker hevde at dette er «vanlig praksis». Men det er uansett en mager trøst for deg når problemene oppstår. Og nei, jeg vil ikke anbefale en slik fremgangsmåte.